Språklige bilder

Behold proporsjonene i språket. Ikke trekk sammenligninger som er dumme og smakløse. Eksempel: Talsmannen for TV-sporten som beskrev et pålegg om å måtte stryke enkelte sendinger av budsjettgrunner som ”å måtte slå i hjel sine egne barn”.

Språklige bilder (metaforer), fargerike uttrykk, overraskende vendinger og språklige poenger er både tillatt og ønskelig, særlig i reportasjestoff, beskrivelser, øyenvitneskildringer og personlig preget stoff. Men språklig billedbruk, stående uttrykk osv. må være riktige og logiske, ellers fungerer de mot sin hensikt og blir komiske.

”Brann har kastet sine øyne bak det revnede jernteppet i jakten på en ny spiss” er en manøver som formodentlig bare er mulig for personer med mer enn ett glassøye på talentspeiding ved restene av Berlin-muren. Det heter å kaste sine øyne på noe(n), for eksempel polske spisser.

Stilistisk kan balansegangen være hårfin mellom fargerikt språk, gode metaforer og talemåter som går over til klisjeer. Her er det vanskelig å trekke klare grenser. Personlig stil og skjønn avgjør, men en fast regel må være å tenke seg om en ekstra gang når du bruker bilder eller stående uttrykk.

Er du ukritisk, kan innarbeidede vendinger og stående uttrykk fort bli både klisjépregede, søkte og feilaktige. Ofte er de unøyaktige, og bryter logikken som ligger til grunn for dem: ”De arbeidet på høytrykk” gir meteorologisk liten mening, det heter eventuelt å arbeide under høytrykk, eller på høygir.

Et uttrykk som ”etter alle solemerker å dømme” er galt. Det heter etter alle solemerker. Det er på kanten av en klisjé, men kan være en sunn avveksling fra det korrekte, men nokså forslitte etter alt å dømme.

%d bloggere like this: