Hvorfor en egen norm?

Om NTBs språknorm

”NTB-språket” er et åpent nettsted for alle som vil skrive lett, forståelig og korrekt. Det er laget for journalister, men passer like godt for studenter, lærere, tekstforfattere, informasjonsfolk og alle andre som vil nå fram med budskapet sitt.

NTBs språknorm er verken radikal eller konservativ. Vårt mål er at språket skal oppleves som moderne og lettlest. Normen er den samme som blir brukt av NTB, og som også følges av en rekke avisredaksjoner.

I hovedsak følger normen offisiell norsk rettskrivning, men med færre valgmuligheter.  Norsk inneholder svært mange sidestilte former, men vi har i en rekke tilfeller snevret inn utvalget. Der de autoriserte ordbøkene sidestiller to stavemåter, har NTB oftest gjort et valg. Selv om det ifølge Språkrådet er valgfritt om man vil skrive sogneprest eller sokneprest, skal NTBs medarbeidere alltid skrivesogneprest. Dermed framstår språket som konsekvent.

Men godt språk handler ikke bare om rettskrivning. Et levende språk må bygge på hver enkelts egen språkfølelse. I moderne bokmål er bøyningen av substantiv ofte valgfri (boka eller boken). Det samme gjelder stadig flere verb (å snuble – snubla eller snublet). Yngre og eldre føler seg hjemme i litt ulik språkdrakt. Dialektbakgrunn spiller også inn. Vi har valgt å beholde en betydelig grad av valgfrihet på dette området. Det stiller store krav til alle som skriver og redigerer, men er nødvendig for å hindre at språket stivner.

Språkreglene skal bidra til å luke ut feil, slurv og språklige forvrengninger. Reglene skal gjøre språket mer konsekvent og stimulere til høyere språklig bevissthet, løpende språkrøkt og skjerpet kritisk sans.

Her er de viktigste områdene hvor NTBs språknorm skiller seg fra vanlige bokmål:

Hunkjønnsord

Enda/ennå

%d bloggere like this: